Dagen startet som vanlig med tur, frokostblanding (med melk fra kua og krem), lagde anzacbisquets, spiste alt for mange anzacbisquets, ble veldig kvalm, gikk på tur, lagde sushi, spiste sushi, spiste limepai. Reiste.
Da klokka var halv fire (vi skulle egentlig dra forrige kveld, nei, dag tidlig, nei, formiddag) forlot vi Mareeba i en nyreparet bil (når du bur langt uti bushen må du kunne reparere alt selv). Jeg og Nikki satt i baksetet, noe som var smertefullt til tider siden jeg ble poked mer enn et par ganger.
Vi kjørte i mange timer og jeg fikk se nydelig natur på veien før det ble mørkt, da kom stjernehimmelen frem og det er sjelden jeg får se så mange stjerner. De første timene var veien bra, men de siste måtte vi kjøre på en humpete grusvei med mange kryssende elver.
De eneste gangene vi stoppet var på en veikro litt over halvveis og når vi kom til en veldig stor elv.
Og der så jeg min første, ville, levende KROKODILLE! Endelig! Aner ikke hvor mange ganger jeg har sett etter dem. Og bare så dere vet det så tok jeg på den også.
Etter mye om og menn (ja, mennene vant) bestemte vi oss for å krysse elva med bilene. Kan innrømme at jeg var litt småredd når jeg så vannet fosse forbi oss langt oppover siden på bilen.
Iallefall kom vi da fram til slutt (klokka var vel nærmere halv 1) og jeg var helt utkjørt så jeg la meg ganske snart mens de andre ryddet opp kumøkka (veldig åpent hus, skuraktig, og noen kuer og høns hadde kommet seg inn mens de var borte).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar