Første etappe over!

Til alle mine kjære, trofaste blogglesere må jeg få medele at første del av min lange reise mot Sydney er over! Jeg befinner meg for øyeblikket på Gardemoen, sliten, lett henslengt i de behagelige flyplasstolene en finner her.

Det har ikke vært barebare å komme seg hit skal jeg si dere! Når vi endelig hadde kommet oss på veien ble vi møtt av en kø opp mot Tåkagjelet (et gjel), der sto vi i ca 15 minutt før vi fikk lov til å fortsette. Etter om lag 500 meters kjøring møtte vi vår første brøytebil (=kjøre sakte), så møtte vi vår andre brøytebil (=kjøre sakte). Da vi endelig kom til Samnanger måtte vi (overraskende nok) stå i kø igjen på grunn av en frontkollisjon i en tunnel. Når vi endelig fikk lov å kjøre igjen (denne gangen hele 100 meter) måtte vi stoppe (igjen) og vente i kø inni tunnellen. Etter dette gikk det ganske knirkefritt, med unntak av at bilen foran oss stoppet med nød blink midt i veien, sjåføren gikk mot bilen vår og lurte på om det ene dekket var løst, noe jeg og mamma syns var en veldig sympatisk handling (nei, dekket var ikke løst). Så kjørte vi videre og kom bak enda en brøytebil (=kjøre saktere).

Vi kom til slutt frem til Flesland hele 1 1/2 time før flyet skulle gå og fikk raskt vite at flyet var 25 minutter forsinket. Siden jeg skulle dra med Europas punktligste flyselskap hadde jeg ikke regnet med at vi skulle bli forsinket. Min bestemor hadde rådet meg til å spørre om assistanse på flyplassen om dette skulle skje, så jeg fant ut at det va lurt. En vakker ung svensk mann møtte meg derfor når jeg småstresset kom av flyet. Han hjalp meg med bagasjen, og jeg fikk gå foran køen ved innsjekking av bagasje og i sikkerhetskontrollen. Det jeg ikke hadde regnet med var at flyet til London også skulle være forsinket, så nå sitter jeg her og venter på at flyet skal gå om over en time!

For en dag!