Siste dag i australia og new zealand!

Etter ei fantastisk bat mitzvah helg kom mandagen, og pissregnet, alt for fort. Jeg startet dagen med min siste joggetur, etterfulgt av den siste morgengatheringen og frokosten på Peppercorn Creek farm.  Så stod vasking av klær, pakking og dataarbeid på planen. Når det var gjort sa jeg hade til alle mine venner på garden før jeg dro til cafeen for å si hade til de der også (og ja jeg utsatte avreisen min med et par timer fordi jeg ikke ville dra). Jeg tror jeg aldri har trøstespist så ekstremt før – muffins med is, meat pie med salat, pizza, green bar, croisanter++ Men til slutt måtte jeg si ha det. En av de yngste familiene kjørte meg til togstasjonen, jeg vinket til de var helt ut av syne, da begynte jeg å gråte (og det er ikke ofte jeg gjør). = den verste togturen jeg har hatt til nå. Når jeg kom til Sydney pissregnet det. Der sjekket jeg inn på hostellet før jeg dro ut for å kjøpe meg litt mat og vandre rundt. En fantastisk kveld i min favoritt by.

De siste timene i Australia var både fylt med stress og regn. Jeg pakket tingene mine og gikk ut en siste tur i Sydney for å kjøpe mat og et nytt camera (grunnen til at det var stressfylt var at butikken åpnet klokka 9 og flybussen gikk 9.35.) Klokka 9.13 hadde jeg kjøpt camera og oppladbare batteri, innsett at vi ikke har australsk støpsel i norge, sprunget tilbake og byttet de og ventet et par minutter på å gå over veien). Men kom meg til flyplassen, på flyet, til auckland, av flyet og til hostellet (etter å ha gått inneom feil nomads hostel (2 hostell fra samme firma 50 meter fra hverandre). På kveldningen kjøpte jeg wienerbrød (tørre og smakløse) og slappet av.

Turistdagen i Auckland startet jeg med en times zumba, etterfulgt av  deilig frokost bestående av rundstykke med coleslaw og roastbeef, akompagnert av en fantastisk kystutsikt og noen fugler. Så gikk jeg meg en tur langs kaien, opp queen street og til Auckland museum. Der var det mange utstillinger fra urfolket, kriger og mye annet. På min veg tilbake til hostellet gikk jeg gjennom vinterhagen og et shoppingsenter, og mcdonalds (sausagerollen der er ikke til å anbefale). Da klokka nærmet seg 6 dro jeg til flyplassen, og kom meg overraskende nok gjennom alle kontroller med alt for mye bagasje (bærte de tunge bøkene mine i mitt personal item og ikke i handbagasjen). På flyet spiste jeg fisk, så en morsom film, sov et par ganger, hørte på one direction og spiste en dårlig engelsk frokost (men er ikke den engelske maten kjent for å være dårlig?).

Bat Mitzvah

I the twelve tribes har de Bar og Bat Mitzvah når barna deres er klare til å ta et standpunkt om de vil velge å følge i foreldrenes fotspor. Det er en veldig stor ting her og blir feiret med en tredagersfest som jeg var så heldig å få oppleve helga før jeg forlot dem.

Det hele startet på fredagen klokka 1, nei 13.20 (pinsekvarteret gjelder her også). Det første som skjedde var at cameraet mitt sluttet å fokusere (typisk), men fikk bilder av mine asiatiske romvenninner og medwwoofere.

De to jentene (nå søsterene) Quava Zamirah og Hebzebbah begynte feiringen med å fortelle om noe av det de har lært siden de var små og som betydde mye for dem. Etter det hedret de sine foreldre og ikke minst gud. Det tok et par-3 timer (avbrutt av matpauser). Så dro vi tilbake til farmen for dagen og helgas høydepunkt – dåpen. Jeg har aldri opplevd en så sterk dåp før, for å si det sånn, jeg fikk frysninger over hele kroppen. Jentene ropte ut det de hadde på hjertet, nei det var mer skriking. For en opplevelse!

Når vi komtilbake til the woolshed var det litt dans, etterfulgt av en festmiddag bestående av nydelig lasagne og black forrest kake. På kveldningen danset vi litt mer før vi dro hjem for å sove.

Lørdagen, Sabbathen, startet jeg med en joggetur før vi dro til wwolshedet igjen for den lengste gatheringen til nå. Noe som ikke var så rart siden alle hadde noe på hjertet om sine opplevelser fra dagen før. Etter dette var det frokost (endelig) bestående av nydelig varm eplepai med varm custard (vaniljekrem). Etter frokost dro vi tilbake til garden for barneleker, gavegiving, lunch og jeg gikk på tur med noen av wwooferne før barna hadde et skuespill. Så dro vi tilbake til the woolshed for kveldsgathering hvor vi danset og sang, før Emerahld fortalte en historie til barna og vi igjen dro tilbake til farmen for breaking the bread (communitymedlemmene) og gjestemiddag for gjestene. Vi var ganske så trøtte så vi la oss tidlig (eller, tidlig og tidlig).

Søndag morgon jogget eg (må til med alle de godsakene jeg fortærer her) før vi dro til the woolshed for morgengathering og undervisning. Dette var før frokost så jeg var helt borte, men etter wienerbrød og sausageroll (etterfulgt av mye småspising) følte jeg meg bedre, så jeg gikk meg en tur. Det var ikke så mye som skjedde på dagtid så jeg sosialiserte meg, småspiste, gikk på tur igjen og ventet på middag. I dag hadde de en helt spesiell middag som tok ca 4 timer lenger å steke enn de hadde beregnet fordi de stekte to hele lam over glør. Selv om det regnet ble middagen ferdig til slutt, og for en nydelig middag det var. På kvelden (2 dager forsinket) var det de voksnes tur til å dramatisere, og de dramatiserte en nydelig og trist fortelling fra bibelen. Det var veldig profesjonelt selv om de bare brukte fem dager til å øve. Klokka halv 1 dro vi tilbake og la oss (virkelig på tide).

= En fantastisk helg med fantastiske opplevelser og personer.

The twelve tribes

En time fra Sydney kan en finne Peppercorn Creek farm. Det er ikke en gard som alle andre, men et samfunn bestående av Guds folk, kalt The Twelve Tribes.

Så hva er de Twelve Tribes?
De er en gruppe mennesker som bor sammen i små samfunn rundt om i verden. Kort fortalt prøver de å leve som de første kristne, et uselvisk liv i stor kjærlighet til hverandre og ikke minst til Gud. Det er Guds kjærlighet uttrykt gjennom et folk. For hvor kjærligheten regjerer har ikke synden plass. Derfor har ikke JEG så mye å si lenger for VI er i fokus. Om en jobber og lever for et fellesskap og ikke for seg selv vil det automatisk være mer plass for kjærligheten. En kan kalle dette samfunnet en ”confederation” fordi alle jobber for det samme målet -> Å la guds kongedømme komme til jorden. ”Our fathers purpose henges on us responding to his love”

I begynnelsen kalte jeg de kristne, men som de sier ”Vi tror ikke på kristendommen”. Hvorfor? Fordi dagens kristendom er så påvirket av den verdslige verden at fokuset på Gud har falmet til fordel for tradisjoner. Bare navnet kristendom var originalt et hånsord mot de første kristne.

Noe som kan være forvirrende i begynnelsen er at de bruker ikke navnet Jesus, men Yoshua. Grunnen til det er at Jesus ikke er hans originale navn, men skapt i den greske oversettelsen.

Så godt som hver morgen og kveld klokka 7 samles alle for morgen eller kveldssamling. I disse samlingene er det sang, dans, undervisning, bønn, og alle får muligheten til å dele hva de tenker, noe som er oppbyggende for de som er tilstede (noe de fleste er). Hver og en stemme teller her, både liten og stor. Den blir hørt.

Medlemmene av The Twelve Tribes bor sammen, jobber sammen og deler alt. Å ha mange materielle ting er ikke viktig for dem fordi det tar bort fokuset fra Gud og skaper lett sjalusi som igjen gjør det lettere å synde. De prøver å gjøre det vanskligst mulig for synden å komme inn i deres samfunn. De har det de trenger og vet at materielle goder bare skaper en falsk lykke.

Så hvordan kan 45 mennesker ha råd til å leve sammen på denne måten?
Ingen her tjener penger for dem selv, alt går til samfunnet. Derfor er ikke målet deres å tjene mest mulig penger, fordi det tar bort fokuset fra Gud, men å leve et selvforsørgende liv som dekker deres mest nødvendige behov. De gjør dette gjennom å dyrke mange av sine egne grønnsaker, drive en café og bakeri i tillegg til mer ”mannlig” arbeid som å male og rive ned hus. De passer alltid på at tanken på å tjene mest mulig penger ikke tar bort fokuset fra fellesskapet og Gud.

En kan si at de lever et sestainable liv hvor alt de gjør har en grunn og ikke noe er bortkastet. Alle jobber hardt i cafeen, bakeriet, byggearbeid, hvor det er behov for dem den dagen, men ingen får lønnslipper. Allikevel gjør de det med glede og penger er ikke deres ”Gud”. For penger og det materielle er bare midlertidig i motsetning til det livet de får som et medlem av guds folk.

De vil ikke være som alle andre og kler seg derfor ulikt, og meget sømmelig. Mennene har skjegg og skulderlangt hår og kler seg veldig normalt, ofte i skjorter. Mens kvinnene har langt hår, fine bluser og skjørt eller haremsbukser. Ingen bruker singletter eller intetsittende bukser. Under møtene bruker de fleste et band rundt hodet for å vise at de er klare til å bli kronet, kvinnene dekker her til håret.

Som de sier ”Vi er et festive people holy devoted to God” og ja de liker å feire sammen, store som små, om det er Sabbath på fredagskveld, Bat Mitsva eller bryllup, god mat, dans og sang er alltid til stede.

Disse gjestfrie og vennlige menneskene som skaper et hjem for alle for alltid ønsker virkelig at DU skal komme på besøk til dem slik at de kan dele Guds kjærlighet med deg. En er alltid velkommen og mange av de som kommer på besøk blir værende fordi de innser at livet her er verdt å leve. De har skapt et hjem for alle for alltid. Det er rett og slett a cool place to live! The best place on earth!

Du skal få en dag i morra!

Åjj, nå er det lenge siden jeg har oppdatert bloggen gitt. Den siste uka har vært som de fleste andre uker her. Husker egentlig ikke hva jeg har gjort, men kan skrive noen setninger om noe av det jeg kommer på i farta.

-Vi hadde en Jessy Goodman morgen i den kinesiske hagen hvor vi luket den og gjorde den finfin.

- En eller to mygg har hatt seg en gåtur oppover armer og fjes så jeg har plenti av myggstikk på rekke og rad etter hverandre over store deler av overkroppen. Det klør. Men jeg har tatt i bruk myggnett og har herved himmelkøyeseng.

- På fredagen dro jeg til Wollongongmarkedet (etter at jeg kvelden før fikk beskjed om at jeg ikke kunne dra til Bondimarkedet (nedtur)), men hadde en veldig fin dag med Daveed og Shelem, hvor jeg solgte store mengder brød og godiser (og spiste tilsvarende). Jeg gikk også til the university of Wollongong som hadde den vakreste campusen jeg har sett til nå (vil flytte den til bergen om det er mulig), selv om det var en lang gåtur dit. Den eneste nedturen var at jeg måtte opp 4:38 for å pakke green bars, men tok meg en lur i bilen (og spiste mange av de grønne edelstenene. De er så gode!).

- Har i det siste vært veldig lei søtsaker (siden vi får så mye av de), men nå greier jeg ikke slutte å spise de. (Forferdelig irriterende). Her snakker vi ikke bare kaker, men muffins, croissant, danish, apple, rum and raisin risbrød og is. Hjelpemeg.

- På onsdagen fikk jeg endelig jobbe i cafeen (etter å ha ønsket det for flere dager siden). Jeg var så takknemmlig at jeg vasket opp hele dagen (og spiste for mye green barer, så jeg hadde en enorm mengde energi å bruke opp). Marie (en svensk wwoofer) fortalte meg om en tur jeg kunne gå fra cafeen, så jeg krysset en bekk (den andre gangen greide jeg det uten å falle uti) og gikk oppover en traktorvei forbi noen kuer og en kenguru en times tid*2. Hadde en veldig flott dag! Takknemlig som jeg var (og som nevnt, full av energi). Forresten, om du lurer, så er green bar en energibar laget av peanøtter, tørket grønnsaker og Maté te, som er teverdens svar på kaffi, altså med koffein som min kropp tydligvis ikke er vant til).

- Mandag og tirsdag hjalp jeg til i kjøkkenet med oppvask, kutting av grønnsaker etc. Og å håpe at i kunne jobbe i cafeen dagen etterpå.

- Helgen var som helger vanligvis er her. Sabbathen startet fredag kveld med gathering og middag. Fikk noen nydelige baller dyppet i majonesdip og fisk (makrell igjen) til middag. Etter måltidet danset jeg, er så kjekt å føle at jeg er god til å danse. Lørdagen startet med joggetur, møte og så banan og vaniljekremkake, alt for godt. Under dagens andre tur ble jeg møtt av regnet, ikke bare litt, men høljregn. Så mine tykke haremsbukser ble tykke, våte, tunge, haremsbukser, men sta som jeg er gjennomførte jeg turen. Er det ikke en fjellvettregel som å snu i tide? Tror jeg må lese meg opp på de.

- Søndag jobbet jeg i cafeen igjen. Etter en deilig frokost bestående av croissant med majones vasket jeg opp fra 10 til 8, avbrutt av en liten tur og lunch. Men hadde en veldig flott og travel dag. På kveldningen fikk jeg pizza (spesiallaget av meg) og kake med is!

- Mandag (i dag) har jeg hjulpet Daveed med the green drink. Det vil si at jeg har plukket kål, vasket kål og epler og puttet de i bøtter, tømt mange flasker juice, fylt mange flasker med green drink, limt merkelapper på og datostemplet de, prøvesmakt, spist greenbar, og hatt en flott dag. Når jeg kom tilbake gikk jeg en tur i mørket (med refleksvest, som er veldig uvanlig her siden refleksvest er arbeidsuniform) etterfulgt av å jobbe med Bat Mitzva presangen jeg lager (stor fest til helga) som førte til at jeg kom for sent til møtet (regnet tida litt feil).

- Har dilla på Top Gear (overrasket selv).

- Som nevnt har det regnet litt, det positive med det er at det har vært mildere de siste dagene.

- Tirsdag denne uka jobbet jeg på kjøkkenet og fikk lage hjemmelaget majones (honning og sennepsvariant denne gangen). Kjempegodt! Oppskrift kommer!

- Onsdag (i dag, siden jeg bruker flere dager på å skrive dette) hadde jeg alarmen på 3.55 fordi jeg skulle til Fox studio markedet! Vi dro først til cafeen og laget lunch og pakket bilen før vi vendte nesa mot sydney 5 over 5 (for å slå rush trafikken). Litt over halv 7 var vi fremme og pakket ut boden. Likte veldig godt hvordan vi presenterte den. Alle er så opptatt her for tiden så det var bare meg og Daveed der i dag, noe som gikk overraskende fint. Jeg solgte brød, jeg solgte greenbar, og om jeg får si det selv har jeg blitt en ganske så god selger nå og jeg var til og med helt alene flere ganger! I tillegg fikk jeg tatt meg en tur rundt om for å se markedet og fox studio området i regn og vind (elementene er her også). Det skal forresten bli veldig kaldt her de neste dagene (rundt 0 grader! Hjelpemeg, jeg kommer til å dø!).

- Åja, det må jeg ikke glemme! Jeg har sett verdens dødeligste edderkopp (PS: den var død),

Ja, det var min uke. Hvordan var din?

Shavoat (tror det skrives slik)

Den 50 dagen etter Phesach feirer de Shavoat, noe jeg var så heldig å få oppleve.


Vi begynte dagen med ikke å rekke morgensamlingen (fordi vi ikke hadde fått beskjed om at den var i the Woolshed), men vi var ikke de eneste så det gjorde ingenting.


Heldigvis rakk vi frokosten med god margin, den var like sunn i dag som i går ->apple turnover, danish med poached pears og nøtteswirl = søtsaker av de større.

Etter frokost var det seminar om denne høgtiden fram til Marokkansk lunch, men før lunchen var viste vi frem årets avlinger Så dro vi tilbake til garden for litt Jessy Goodmann aktiviteter (jeg gikk på tur med en svensk wwoofer, før vi lagde til surkål (noe tilsvarende)).

Så var det tilbake til the Woolshed igjen for en nydelig marokkansk middag (en kjøttgryte med mandler, couscous og brød++). Jeg rakk akkurat ikke å spise opp før møtet (av en eller annen grunn brukte jeg ufattlig lang tid).


På kveldningen så vi flere powerpointpresentasjoner fra de andre samfunnene rundt om i verden mens vi spiste marokkansk dessert (og litt frokostrester).


Så har jeg opplevd denne festen også.


I dag (mandag) har det skjedd veldig lite (jogget, jobbet på kjøkkenet, gått på tur og spist). Veldig hendelsesløst rett og slett!)

Enda en Sabbathslørdag

Må utnytte at møtet er en time senere med å starte dagen med en joggetur (slik at jeg også kan slippe å jogge i mørket og ha bedre samvittighet over hvor mange kakestykker jeg spiser til frokost, i dag peachcrumble).


På formiddagen spilte jeg en god del volleyball før mennene tok over og spilte litt mer profesjonelt.

Rundt lunchtid gikk jeg på tur. 


Siden det er så mange gjester her denne helga (på grunn av en spesiell feiring de har i morgen) var det en veldig full lørdagsgathering. Etter at den og barnehistoriefortellingstiden var ferdig dro vi til cafeen for å spise gjestemiddag. Ganske så mange forskjellige nasjonaliteter var samlet (norsk, svensk, nederlands, sveitsisk, tysk, fransk, kinesisk, japansk, australsk og irsk). Hadde en veldig koslig (og sein denne også) kveld avsluttet med litt for mye kake.

Enda en Sabbathsfredag!

Ufattlig hvor raskt tiden går her i Australia.


Denne fredagsformiddagen hadde vi mye å gjøre siden vi måtte lage mat for 30-40 ekstra personer de tre neste dagene. Jeg har aldri sett kjøkkenet så fullt så lenge før. I tillegg til det vanlige (oppvask og gå på tur) vasket og kuttet jeg opp en enorm mengde cherrytomater, noe som tok nesten en og en halv time. Jeg regnet (med mine fantastiske matematiske evner at jeg kuttet ca 10 tomater i minuttet, altså 600 tomater på en time (så vi snakker store tall her).


I dag feiret jeg Sabbathen for første gang i Woolsheded. Det var veldig kjekt å være der igjen siden jeg knapt har vært utenfor farmen de siste dagene.

 Sabbathen startet som vanlig med forret (sushi og frityrstekte grønnsaker) og møte, etterfulgt av en japanskinnspirert middag, communityinnspirert vanilla slice (napoleonskake med vaniljekrem) og mye, mye dans! En veldig kjekk (og sein) kveld!

Litt spenning i kvardagen må ein ha!